mandag 22. november 2010

Renessansen



- Var fra 1400 til 1600 tallet

- Renessansen var en ti der mennesket ble satt i sentrum, menneskene ble mer et eget individ enn en del av et felleskap som middelalderen besto av.

- Enkeltindividene ble også rikere og hadde mer makt over seg selv.

- Renessansen betyr gjenfødelse som kommer fra at de mente de gjenfødte antikken med det samme synet på mennesket, kunsten og religionen.

- I Renessansen ble vitenskapen, malerkunsten og filosofien veldig viktig.

- Johann Gutenberg fant på 1400 tallet opp boktrykkerkunsten

- Ettersom mennesket hadde mer betydning og kunne snakke friere ble kirkens posisjon svekket.

- Mye av grunnen til at kirken ble svekket var at det ble konflikter innad i kirkestyret og at noen mennesker hadde klart å motbevise noen av de tingene kirken legger vekt på.

- Kjente forfattere i renessansen var: Erasmus Roterodamus, Thomas More og Francois Rabelais. Absalon Pedersen Beyer er en kjent norsk forfatter.

- Det var et fåtall av nordmenn som kunne skrive eller lese, de fleste døde under svartedauden.

onsdag 6. oktober 2010

Referat Veien Til Jerusalem

Forfatter: Jan Guilliou
Gitt ut: 1998
Sjanger: Historisk drama
Sidetall: 355


Dette er ein bok om Arn Magnusson sin oppvekst, det er den første boken i en trilogi der vi følgjer Arn igjennom livet som gutunge, korsfarar og ein liten stund når han kom heim frå det hellige land. Boken ble gitt ut i 1998 og har vore på bestseljar lista i fleire land. Den er skrevet av forfattaren Jan Guillou som er ein Svensk forfattar og journalist. Han har skrevet fleire bøker og den mest kjente boka/serien er Carl Hamilton som er ein serie i beståande av 13 bøker. Han satt noen år i fengsel for spionasje etter han hadde avslørt eit firma saman med en kollega, han har etter det sakt mye kritikk mot det svenske samfunnet i medium og starta eit eiget forlag som heitar Piratforlaget.


Referatet
Romanen begynn ved at Sigrid (mor til Arn) er med på innviinga av ein ny kyrkje, ho går med eit barn i magen og klarar ikkje heile gudstenesta ståande så ho måtte setje seg ned for å ta ein pause. Da får ho ei openbaring av gud som ho tolkar slik at barnet ho har i magen kjem til å bli et spesielt barn og at gud har et oppdrag for ham. Faren til Arn heitar Magnus og er ein mann med godt rykte og mye pengar. Arn har også ein bror, Eskil, som bare er nokon få år eldre. Sigrid er veldig opptatt av kristendommen og gav arven sin til munkene ettersom ho ikkje viste kva ho skulle gjør av den og for ho meinte det var ein bra gjerning ovanfor gud. Dette var ein stor gard da men som igjennom resten av forteljinga er eit kloster.

Arn detter ein gong nedi ei djup grop og mister bevisstheita, han hadde vore på ulvejakt med noen treller da han datt nedi . Han blei henta opp lagt inn i eit av dei varmaste bygningane på Arnås (Arnås var garen faren eide og den var ein av dei finaste gardane i det området og med den nyaste teknologien), der blei han behandla av dei beste legane på garden men dei klarte ikkje å vekkje ham. Da begynte Sigrid, Magnus og ein prest som var komen å be bønner om at gud måtte hjelpe og at Arn ville bli ein tenar av gud viss han overlevde. Så da siste håp om at han skulle overleve var gått vakna Arn. Da blei alle veldig overraska og presten fortalde folk om det store mirakelet som var hent på Arnås, alle meinte det var eit stort mirakel som hadde hent og at det måtte være gud som hadde beskytta han. Då moren låg døande og ingen viste kva som ville få henne frisk drog hun og Arn til Varnhem(som var klosteret hun hadde gitt bort) der ho døyde og Arn ble munk.

Arn ble munk fordi dei hadde bedd om at han skulle bli tenar av gud viss han overlevde fallet, det gjorde han så da måtte di sende ham i kloster. Han var bare ein liten gut da og forsto ikkje heilt kva han skulle. Han var ein spesiell gut sa Sigrid før hu døyde til munkene som han blei overlevert til, dei sa kva som hadde hent og dei viktigaste munkane sa dei skulle ta godt hand om ham og gjere det gud sa dei skulle gjere med ham. Dei meinte han hadde ein spesiell oppgåve for gud her på jorda og at dei måtte trene ham opp til å takle nesten kva for ein oppgåve som helst. Han leste og gjorde ”kristent arbeid” like mye som dei andre men han fikk også mye trening i mye anna, spesielt våpenhandtering som dei meinte var det viktigaste ettersom dei hadde en liten aning om at han skulle bli korsfarar i det hellige land. Det var to munkar han fekk eit veldig godt forhold til, Fader Henri og Broder Guilbert. Fader Henri var leder munken i dette klosteret og Broder Guilbert var den som hadde ansvar for det som hadde med våpen og hestar å gjere. Arn ble ein god munk samtidig som han skilder seg ut frå dei andre med at han er mykje yngre enn dei og at han helder på med mye forskjellig. Alle dei andre i klosteret helder bare på med ein ting som dei spesialiserar seg på.

Etter som tida går blir han ein sterk og klok mann, han beherskar sverd betre enn dei aller fleste på hans alder og han skyter med pil og bue betre enn dei aller fleste i Norden. Men Arn manglar ein ting som alle andre på hans alder har, nemlig korleis han skal oppføre seg i livet utanfor klosteret. Så han får beskjed frå Fader Henri at han ska reise ein tur tilbake til Arnås for å bli vant med livet utanfor klosteret. Då han kjem til Arnås meiner alle at han har blitt til ein halt mann og halt kvinne. Dei meiner han er for svak for å bli ein mann og at han ikkje har de ferdigheitene en skal ha som mann. Han hadde blitt lært opp på klosteret å gjøra kvinnearbeid derfor fortsett han med det når han kom til Arnås og det gjorde ikkje saken betre. Men etter kvart begynte faren og broren å forstå ham og dei fekk betre og betre inntrykk av han, sjølv om ryktet om at han var svak ikkje blei forandra.

På den tida var det veldig uro i Sverige etter som mange var mot kongen og hans styre, kongen hadde også bortsatt den tidligare konge (som var faren hans) ved halshuging. Kongen hold seg mest i det området som ætten hans tilhørte, der Arn budde var det noen frå kvar sin side av denne saken. Dei største mennene frå dette området samla seg te eit møte, der begynde ein krangle mellom Faren og einannen mann frå kongens side. Magnus skulle gå i tvikamp med ham men Arn meinte at han skulle utføre denne duellen fordi han var den beste her til å handtere sverd og slik ble det. Alle viste at Arn ville tape sidan duellanten var ein verkelig stor og kraftig mann som hadde gjort det godt i dei tidlegare krigane. Men Arn som hadde gått i lære i klosteret lekte bare med ham og kuttet til slutt av ham armen. Da ble alle veldig overraska og rykte gikk overalt, alle snakka om denne hendinga, då blei Arn sett på som ein veldig god krigar.

Same åre fant han sin kjærleik oss ei jente som heit Cecilia, men han kunne ikkje gifta seg med henne før kongen var dø. Grunnen var at Cecilia sin far var på kongen sin side og det ville ikkje gå an å gifte seg med ein som var på den sida under disse tidene. Broren til kongen som hadde begynt å samle seg ein hær for å bekjempe konge ætten kom til Arn ein dag for å spørje om han ville bli med å drepe kongen. Arn takka sjølvsagt ja ettersom han ville gifte seg med Cecilia, og det viste kongen. De reiste til borgen der kongen hald til og dei myrda ham utan at nokon såg det. Dei kom heim og fortalde folk kva som hadde hent og de starta med å samle ein hær slik at de kunne gjære slutt på ætten og få en som var på deira side som konge. Slik ble det og Arn gifta seg med Cecilia.



Personskildring av Sigrid, Moren til Arn.
Hun var ein veldig klok dame som hadde et godt forhold til gud. Hun var gift med Magnus og hadde to barn, Eksil og Arn. Ekteskapet mellom hun og Magnus er veldig bra og hun har et godt rykte på seg bland folk for å være klok og vakker, hun er også godt likt bland de kristne etter som hun ga frå seg garden sin til munkene. På garden som Magnus styrte var det ofte hun som kom med de kloke avgjerdingane, som korleis enn skulle bygge husa og korleis en skulle behandle trellene. Bland trellene ble hun sett på som ei veldig snill kvinne som gidde dei mye fridom og lite pryl. Da hun døde ble hun (begravd) under klosteret hun ga vekk etter sin god gjerning.




Min meining
Eg syntest det var ein spennande bok, men at den ikkje klarte å holde spenninga oppe heile tida. Vill si dette er en lettlest bok som mangle vill like, kan vi se igjen etter som den har blitt ein bestseljar i mange land.

torsdag 23. september 2010

Gunnlaug Ormstunge, Oppgave 3

Korleis kjem ættekjensla fram ved ulike høve?

    • Måten de presenterer seg på for andre familier og nye personer. (familie navn, og farens navn)
    • Viser at du har respekt for familien din, og evt. å få respekt fra andre personer/familien. Ære var viktig.
    • Dette er ikke så aktuelt i dagens samfunn. I dag er du deg selv og ikke så opphengt i hvordan familien din er. Faren bestemmer ikke så mye.
    • Andre som kjenner ætten din kjenner deg ut i fra ætten rykte.
    • Viser hvem sin datter du er gift med, med å referere til familien.
    • Eksempel side 11:  
    • ”Kva tenkjer da du på med giftarmålet til dotter di, når du ikje vil gifte henne med son til Illuge Svarte? Eller kven er det i Borgafjorden som er gjævere enn han?"
    • ”Herre, ta godt godt imot han, for han er son til ein av dei gjævaste mennene på Island, Illuge på Gilsbaken, og min  fosterbror. 
Kva gjer ein for å styrkje ættebanda?

    • Gifte seg inn i andre slekter.
-          Hvis du har en mektig ætt kan det være aktuelt å gifte seg inn i andre mektige ætter for å forsterke ryktet sitt/ætten.
-          Forhindre fiendskap. Gifte vekk noen i ætten for å forhindre fiendskap. 
-          Eksempel: ”Torstein sier nei til Gunnlaug om å gifte seg med Helga, da                      kommer Illuge bort med tolv mann og spør hva som skjer. Torstein blir da redd for å skape fiendskap mellom familiene og inngår en avtale.”

Kva er blodhemn? Gje døme for blodhemn i soga.  

    • Når en person har gjort noe gale mot en person i en annen ætt. Slekten kan da føre bot mot den andre ætten og ha blodhevn, som betyr at du dreper eller kriger mot den ætten som de har bot på.
    • Eksempel side 36:     
    • ”Hermund Illugesson reid bort til han og la spjudet gjennom han og reid straks bort; men allefelgane til Ravn stod der reint rådville. Inga bot var gjeven for dette drapet. Og med dette endar striden mellom Illuge Svarte og Ånund på mosfjell" 
Kva rolle speler ættsamhaldet i soga?

    • Eksempel: Gunnlaug gjør mot faren sin (Illuge) vilje om å ikke reise.  Han flytter ut, men Illuge tilgir sønnen og vil holde familien sammen.
    • Eksempel: Illuge støtter sønnen med friermålet. Komme med tolv mann  og støtter friermålet.
    • Eksempel: Når Gundlaug dør gjør slekten bot på drapet og samler sammen 30 mann til et oppgjør mot Ravn sin ætt.
    • Familiene støttet alltid hverandre, og dette var veldig viktig i denne tiden. Alle var også kristne så de var imot skillig og for familier.

tirsdag 14. september 2010

Islendingesagaer

Dette er en deadline oppgave om Islendingesagaer


Synsvinkel

- Synsvinkelen ligger alltid utenfor hovedpersonen
- Noen ganger kan hovedpersonen fortelle drømmene sine
- Kan få vite om noen av følelsene til hovedpersonen


Komposisjon

- De aller fleste sagaene er likt oppbygd
- Innledning:
- presenterer tid og sted
- Presenterer hvilken slekt personene er i og hvilke type slekt det er.
- Hoveddel:
- Her står det ofte om konflikter mellom mennesker
- Konfliktene handler om eiendom, kjærlighet, fornærmelse.
- Konfliktene utvikles ofte til drap
- Personene har ofte en veldig sterk personlighet som gjør dem interessante å lese om.
- Avslutning:
- Ofte kan det komme til at helten i stykket dør.
- Hvis helten overlever forteller gjerne historien litt om hva helten gjorde etterpå når han vant.
- Fremstillingen veksler mellom referat og scene


Underdrivelse

- Bruker mye underdrivelse på personer og hendelser.
- Hvis det fortelles om et drap føles drapet mye mildere ut ettersom fortelleren forteller det veldig kjølig og rolig.
- Personene beskrives som vanelige personer selv om de er helter.


Replikker og Setningsbygning
- Setningene er korte og lite utsmykket
- Brukes mye underdrivelse i setningene
- Replikkene handler ofte om smerte og død

mandag 6. september 2010

Middelalderen


Middelalderen (500 - 1500) er en tid som er styrt mye av religion og maktkamper. Når vi tenker på middelalderen så er det som oftest Vest-Europa vi snakker mest om. Den startet når romerriket brøt ned og germanerne hersket i mye av Europa. Tiden blir regnet som en tid med mye fattigdom og lite fremgang, som kom av mye usikkerhet og maktkamper i landene. Men nå i nyere tid har vi funnet kunst og litteratur som viser at det har vert en stor fremgan i kulturen. Vi deler normalt inn middelalderen i 3 deler: tidligmiddelalderen, høymiddelalderen og senmiddelalderen.

I Norge regner vi ikke med at middelalderen startet før etter Vikingtiden, altså rundt år 1000. Den startet etter Olav hadde samlet landet og gjort det kristent.

I middelalderen var en tid som mange trodde hadde lite litterær fremgang, men i nyere tid har de funnet nye bevis på at middelalderen hadde mer litteratur enn det folk trodde. Litteraturen på den tiden var for det meste preget av religion konger og riddere. Det som går igjen i de fleste tekstene er hva folk skal gjøre for å oppnå det kongen eller gud vill, hvis ikke var det fagtekster. Grunnen til at det meste handlet om religion og kongen var at det var som regel bare prester og store menn som kunne skrive, de skrev også som oftest på latin men det finnes unntak. Det finnes noen unntak der folk har skrevet motsatt av det prestene skrev, litt opprørske tekster om hva vi gjør feil. Det var folk i opprørs grupper som skrev disse tekstene som fransistene.

Kilder:
Intermedia.no
Cappelen
Læreboka