Gunnlaug Ormstunge, Oppgave 3

Korleis kjem ættekjensla fram ved ulike høve?

• Måten de presenterer seg på for andre familier og nye personer. (familie navn, og farens navn)
• Viser at du har respekt for familien din, og evt. å få respekt fra andre personer/familien. Ære var viktig.
• Dette er ikke så aktuelt i dagens samfunn. I dag er du deg selv og ikke så opphengt i hvordan familien din er. Faren bestemmer ikke så mye.
• Andre som kjenner ætten din kjenner deg ut i fra ætten rykte.
• Viser hvem sin datter du er gift med, med å referere til familien.
• Eksempel side 11:  
• ”Kva tenkjer da du på med giftarmålet til dotter di, når du ikje vil gifte henne med son til Illuge Svarte? Eller kven er det i Borgafjorden som er gjævere enn han?"
• ”Herre, ta godt godt imot han, for han er son til ein av dei gjævaste mennene på Island, Illuge på Gilsbaken, og min  fosterbror. 
  

Kva gjer ein for å styrkje ættebanda?

• Gifte seg inn i andre slekter.

-          Hvis du har en mektig ætt kan det være aktuelt å gifte seg inn i andre mektige ætter for å forsterke ryktet sitt/ætten.

-          Forhindre fiendskap. Gifte vekk noen i ætten for å forhindre fiendskap. 

-          Eksempel: ”Torstein sier nei til Gunnlaug om å gifte seg med Helga, da                      kommer Illuge bort med tolv mann og spør hva som skjer. Torstein blir da redd for å skape fiendskap mellom familiene og inngår en avtale.”

Kva er blodhemn? Gje døme for blodhemn i soga.  

• Når en person har gjort noe gale mot en person i en annen ætt. Slekten kan da føre bot mot den andre ætten og ha blodhevn, som betyr at du dreper eller kriger mot den ætten som de har bot på.
• Eksempel side 36:     
• ”Hermund Illugesson reid bort til han og la spjudet gjennom han og reid straks bort; men allefelgane til Ravn stod der reint rådville. Inga bot var gjeven for dette drapet. Og med dette endar striden mellom Illuge Svarte og Ånund på mosfjell" 

Kva rolle speler ættsamhaldet i soga?

• Eksempel: Gunnlaug gjør mot faren sin (Illuge) vilje om å ikke reise.  Han flytter ut, men Illuge tilgir sønnen og vil holde familien sammen.
• Eksempel: Illuge støtter sønnen med friermålet. Komme med tolv mann  og støtter friermålet.
• Eksempel: Når Gundlaug dør gjør slekten bot på drapet og samler sammen 30 mann til et oppgjør mot Ravn sin ætt.
• Familiene støttet alltid hverandre, og dette var veldig viktig i denne tiden. Alle var også kristne så de var imot skillig og for familier.

Islendingesagaer

Dette er en deadline oppgave om Islendingesagaer


Synsvinkel
- Synsvinkelen ligger alltid utenfor hovedpersonen
- Noen ganger kan hovedpersonen fortelle drømmene sine
- Kan få vite om noen av følelsene til hovedpersonen


Komposisjon
- De aller fleste sagaene er likt oppbygd
- Innledning:
- presenterer tid og sted
- Presenterer hvilken slekt personene er i og hvilke type slekt det er.
- Hoveddel:
- Her står det ofte om konflikter mellom mennesker
- Konfliktene handler om eiendom, kjærlighet, fornærmelse.
- Konfliktene utvikles ofte til drap
- Personene har ofte en veldig sterk personlighet som gjør dem interessante å lese om.
- Avslutning:
- Ofte kan det komme til at helten i stykket dør.
- Hvis helten overlever forteller gjerne historien litt om hva helten gjorde etterpå når han vant.
- Fremstillingen veksler mellom referat og scene


Underdrivelse
- Bruker mye underdrivelse på personer og hendelser.
- Hvis det fortelles om et drap føles drapet mye mildere ut ettersom fortelleren forteller det veldig kjølig og rolig.
- Personene beskrives som vanelige personer selv om de er helter.


Replikker og Setningsbygning
- Setningene er korte og lite utsmykket
- Brukes mye underdrivelse i setningene
- Replikkene handler ofte om smerte og død

Middelalderen

Middelalderen (500 - 1500) er en tid som er styrt mye av religion og maktkamper. Når vi tenker på middelalderen så er det som oftest Vest-Europa vi snakker mest om. Den startet når romerriket brøt ned og germanerne hersket i mye av Europa. Tiden blir regnet som en tid med mye fattigdom og lite fremgang, som kom av mye usikkerhet og maktkamper i landene. Men nå i nyere tid har vi funnet kunst og litteratur som viser at det har vert en stor fremgan i kulturen. Vi deler normalt inn middelalderen i 3 deler: tidligmiddelalderen, høymiddelalderen og senmiddelalderen.

I Norge regner vi ikke med at middelalderen startet før etter Vikingtiden, altså rundt år 1000. Den startet etter Olav hadde samlet landet og gjort det kristent.

I middelalderen var en tid som mange trodde hadde lite litterær fremgang, men i nyere tid har de funnet nye bevis på at middelalderen hadde mer litteratur enn det folk trodde. Litteraturen på den tiden var for det meste preget av religion konger og riddere. Det som går igjen i de fleste tekstene er hva folk skal gjøre for å oppnå det kongen eller gud vill, hvis ikke var det fagtekster. Grunnen til at det meste handlet om religion og kongen var at det var som regel bare prester og store menn som kunne skrive, de skrev også som oftest på latin men det finnes unntak. Det finnes noen unntak der folk har skrevet motsatt av det prestene skrev, litt opprørske tekster om hva vi gjør feil. Det var folk i opprørs grupper som skrev disse tekstene som fransistene.

Kilder:
Intermedia.no
Cappelen
Læreboka